fbpx

Patagonia- en sirkulær bedrift

I mitt forrige innlegg fokuserte jeg på bærekraftig utvikling, og hvordan FN jobber med dette. I dag skal jeg gå litt mer inn på produsentenes ansvar når det gjelder bærekraft. Jeg skal enkelt forklare hva en sirkulær forretningsmodell innebærer og hvorfor det lønner seg for bedrifter å skifte fra den tradisjonelle «lineære» forretningsmodellen (bruk og kast) til sirkulær økonomi. Patagonia er en bedrift som virkelig fokuserer på å ha en sirkulær forretningsmodell, og jeg har derfor valgt å bruke de som eksempel.

Hvorfor lønner det seg å gå fra lineær- til sirkulær forretningsmodell?

Den klassiske lineære forretningsmodellen baserer seg på en “utvinn-produser-kast” strategi. Dette er problematisk fordi det skaper enorme mengder avfall og vi bruker ressurser som vi ikke har. Denne modellen kjennetegnes ved at produsenten kun kontrollerer hva som skjer med varen frem til distribusjons-delen. De tar med andre ord ikke ansvar for hva som skjer med produktet etter at kunden har kjøpt det, i den resterende delen av produktets livssyklus.

Kjennetegn ved lineære bedrifter er at de produserer varer av dårlig kvalitet, som ikke lett kan repareres eller gjenbrukes. Produktene har lav utnyttelsesgrad og ment til å ha en kort livssyklus. En slik forretningsmodell er basert på salg av nye produkter. Fast fashion er et godt eksempel på en lineær bransje; de produserer klær som er ment til å ha kort levetid, slik at kundene skal bruke de en kort periode, kaste de og deretter komme tilbake for å kjøpe nye.

En sirkulær forretningsmodell derimot, handler om å produsere varer og tjenester med minimalt uttak av ikke fornybare ressurser, med minimalt svinn og negativ eksternalitet. Man kan definere det slik;

En forretningsmodell som baserer sine operasjoner på å hindre giftige stoffer i å forurense land eller vann. Samtidig organiserer en sirkulær modell måter å samle inn og gjenbruke metaller, kjemiske stoffer og andre komponenter på. En sirkulær modell representerer organisert gjenbruk av ressurser til det beste for økonomisk resultat, befolkningen og naturen generelt” (Nygaard 2019, 31)

Her ser bedriften på hele produktets livssyklus og målet er å holde produktets bruksverdi så høy som mulig, så lenge som mulig. Det største ansvaret ligger i design- og produksjonsdelen, her avgjøres 80% av produktets miljøpåvirkning (Kristin Nordstrøm, Renovasjons- og gjenvinningsetaten). Det er derfor viktig å produsere et produkt på en bærekraftig måte, med lang levetid.

Bilde hentet fra arim.no

I motsetning til en lineær- tar man i en sirkulær forretningsmodell ansvar for produktet etter salg og man har en tettere relasjon til kundene. Det stilles også i disse dager høyere krav til produsenter fra myndigheter, investorer og eiere, men også i stor grad forbrukerne. Bevisstheten til kundene øker og mange ønsker å tenke mer etisk og bærekraftig når de handler. Det vil derfor lønne seg for bedrifter å tenke bærekraftig og ta ansvar for produktet gjennom hele livssyklusen.

Patagonias tiltak mot bruk og kast

Patagonia er et eksempel på en bedrift som har høyt fokus på sirkulærøkonomi. De ønsker å få folk til å kjøpe færre nye klær og heller få mest mulig ut av plaggene de allerede har, ved å reparere, resirkulere eller kjøpe brukt. Dette jobber de aktivt med og har til og med en egen nettside som heter «wornwear.patagonia.com». Her selger de unike og håndlagede produkter som er laget av brukte klær, som de samler inn fra ulike steder. På denne nettsiden har de en egen kategori som heter «repair» hvor du kan lære tips og triks for selv å reparere og ta vare på dine Patagonia-plagg slik at de skal vare lengst mulig. Her kan du få nøye innføring i hvordan du skal vaske, stryke og sy Patagonia-produktene.

Hvordan fungerer “Worn Wear”? Video hentet fra Patagonia sin Youtube-kanal

De jobber generelt med utgangspunkt i påvirkningen på miljøet, og ønsker et tett bånd til sine kunder slik at de kan ta ansvar gjennom hele produktets livssyklus. De vurderer nøye hvilke tekstiler og prosesser de skal bruke for å lage best mulig produkter. Miljøvurdering er et svært sentralt punkt for hvordan de driver sin forretning og dette tar de i betrakning i innkjøps-delen, når det gjelder samarbeidspartnere og måten de bygger sine fabrikker på.

På Black Friday i 2011 kom Patagonia ut med en kampanje som de kalte «Don´t buy this jacket», hvor de oppfordret folk til å tenke mer over hva man kjøper. De mente at Black Friday får folk til å kjøpe ting de ikke trenger, noe som har negativ miljøpåvirkning. I kampanjen la de vekt på at selv om produkter sies å være produsert på miljøvennlig vis, vil det likevel være en påkjenning på miljøet. De brukte sin egen «R2» jakke som eksempel. Den er laget av 60% resirkulert polyester, men krever likevel 135 liter vann for å produseres og genererer 20 ganger sin egen vekt i karbondioksid ved distribusjon. Med denne kampanjen ønsket de å sette fokus på problemet knyttet til overkonsumering.

Et bilde som inneholder mann, person, klær, himmel

Automatisk generert beskrivelse

Bilde hentet fra Patagonia.com

Denne kampanjen fikk positive tilbakemeldinger og var en oppvekker for mange. Den gjorde kunder oppmerksomme på selskapets innsats for miljøet og nådde dermed ut til forbrukere i deres målgruppe. Det førte videre til at flere mennesker begynte å kjøpe Patagonia-produkter da dette er verdier som mange ønsker å støtte, og dermed vokste selskapet.

//Vet du om noen andre bedrifter som satser på en sirkulær forretningsmodell?

/Sandra Farah

Kilder:

Medium.com. Sirkulære forretningsmodeller. Lesedato 26.02.2020

Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1.utgave. Bergen: Fagbokforlaget. 

Patagonia.com. Don´t buy this jacket. Lesedato 26.02.2020

Patagonia.com. Worn wear. Lesedato 27.02.2020

Patagonia.com. Repair and care. Lesedato 27.02.2020

2 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *